Kommunestyret i Sømna har vedtatt at det skal benyttes to takseringsmetoder for eiendomsskatt. Den ene takseringsmetoden går ut på å benytte Skatteetatens FG (formuesgrunnlag) som grunnlag for å skrive ut eiendomsskatt for ordinære boligeiendommer. Disse eiendommene skal ikke takseres eller besiktiges av kommunen.
Den andre metoden er å taksere eiendommer basert på fakta om eiendommen, hvor ulike bygningstyper og areal er gitt ulike priser. Disse eiendommene er besiktiget og taksert. Dette gjelder våningshus (landbrukseiendommer), fritid- og næringseiendommer.
Sømna kommunestyre har vedtatt en modell der det er en oppnevnt sakkyndig nemnd med ansvaret for å finne frem til den riktige verdien på eiendommene uten formuesverdi. Sakkyndig nemnd har i sitt arbeid i 2013 og i 2023/ 2024 benyttet innleide besiktigelsesmenn som har besøkt hver eiendom og gjort sine vurderinger. På basis av vurderingene på hver enkelt eiendom har Sakkyndig nemnd vedtatt takst for disse. Dette er basert på en utvendig vurdering, og er en «grovkornet» takst. Dvs. ikke så detaljert som en takst som brukes for eksempel ved eiendomssalg.
I perioden fra uke 2 til uke 6 i 2024 ble alle fritidseiendommer, våningshus og næringseiendommer besiktiget i Sømna. Det samme gjelder eneboliger som ikke har mottatt FG fra Skatteetaten enda. I tillegg til utvendig besiktigelse av eiendommen, så er eiendomsskattetaksten i hovedsak basert på fakta om eiendommen, der ulike bygningstyper, byggeår og arealer er gitt ulike priser.
Sakkyndig nemnd har sammenlignet mange fritidseiendommer, boligeiendommer, våningshus og næringseiendommer i kommunen. Det er sett på salg av eiendommer de siste 10 årene samt nye fritids- og næringseiendommer. Det er også sammenlignet priser med Brønnøy kommune, andre nærliggende kommuner, Nordland fylke og innhentet opplysninger fra SSB ang. boligsalg.
I løpet av den siste 10 års-perioden så ser nemnda at det har blitt en ikke ubetydelig differanse mellom Skatteetatens FG på boligeiendommer og kommunens takster på våningshus. Skatteetaten øker sine FG gradvis hvert år, mens kommunens takster blir stående uendret i 10 år. Dette medfører at ved retaksering hvert tiende år, må sakkyndig nemnd komme fram til en takst som skal stå fast de neste 10 årene. I dette arbeidet er det vurdert hvilken økning det har vært av takster de 10 siste årene, dagens takster og forventet økning av takstene for de neste 10 årene. Det har vært en relativt stor prisstigning i løpet av den siste 10-års perioden, og Sakkyndig nemnd ser at dette medfører en kostnadsøkning i eiendomsskatten.
I de kommunene her i landet der sakkyndig nemnd vedtar å gi et særskilt fradrag av ytre faktor (YF) for våningshus, bør dette etter KSE (KS Eiendomsskatteforum) sitt syn ikke settes for høyt.
Gårdstun blir stadig mer attraktive både som boliger og fritidseiendommer, samtidig som priskontrollen ved konsesjon og restriksjonene på fradeling er trappet ned av lovgiver de siste årene. Det grunnleggende spørsmålet er om boligen på et gårdsbruk har lavere omsetningsverdi enn en frittliggende enebolig i det samme område. Mange steder er dette ikke lenger tilfellet.
Nemnda merker seg også at konsesjonsgrensen for dyrket mark ble hevet fra 25 til 35 mål ved lovendring i 2017. Ved vurderingen av om det skal gis et særskilt fradrag, og hvor stort et slik fradrag bør være, er det også tatt hensyn til sonefaktor. KSE uttaler at hvis de fleste gårdstun ligger i områder med lav sonefaktor, kan summen av faktorene gi kunstig lave takster. Det viser seg å stemme etter forrige taksering av våningshus i Sømna kommune, når en sammenligner med utviklingen av takstene på boliger med FG.
Sakkyndig nemnd mener at det fremdeles er viktig å gi en reduksjon av YF på grunn av redusert omsettelighet som følge av konsesjonsplikt og delingsrestriksjonene som gjelder for landbrukseiendommer.
Finansdepartementet har gitt uttrykk for at det er riktig å ta hensyn til de prisdempende virkningene av konsesjonsplikten mv. (jfr. KSE sin «Veileder for taksering av fast eiendom» pkt.6.5.3). Med dette som bakgrunn har Sakkyndig nemnd vedtatt å videreføre en reduksjon av den ytre faktor, nå med 0,2. Det vil si at objektene som er konsesjonspliktige gis en YF på 0,8 fra 01.01.2024.
Objekt/bygninger som i Matrikkelen står definert som «Våningshus benyttes som fritidseiendom» har i forrige periode blitt taksert som fritidseiendommer på IF (indre faktor). Aldersfaktoren er nå samordnet ved retaksering og objektene får heretter samme IF basert på byggeår/tatt i bruk.
I forrige periode var AF (aldersfaktor) differensiert mellom våningshus/boliger og fritidseiendommer. Sakkyndig nemnd vil likebehandle aldersfaktoren på alle typer objekt som takseres og samordner nå AF slik at alle objekt takseres ut fra samme tabell. Dette gjør at takstverdien blir mer utjevnet og gir et mer korrekt bilde av takstverdien på et objekt/bygning ved avhending/salg.
De våningshus som ikke er konsesjonspliktige og ikke har mottatt FG fra Skatteetaten, blir taksert av kommunen inntil FG foreligger.
Både skattepromille og eventuelt bunnfradrag bestemmes av kommunestyret i Sømna. Disse kan endres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Takst på eiendommene gjelder til neste alminnelige taksering om 10 år.
Etter hvert års utskriving av eiendomsskattesedler, så har eier 6 ukers klagefrist. Klagen skal være skriftlig og dokumentert så godt som mulig. Klager som gjelder våningshus, fritid- og næringseiendommer sendes til Sømna kommune, Eiendomsskattekontoret, Kystveien 84A, 8920 Sømna eller på e-post: eiendomsskatt@somna.kommune.no.
Alle klager med faktafeil vil bli vurdert av Teknisk avdeling i kommunen.
Eventuelle klager på taksten behandles først i Sakkyndig nemnd. Hvis klager ikke får medhold, går klagen videre til Sakkyndig ankenemnd.
Selv om eier sender inn klage på eiendomsskattetaksten, skal de kommunale gebyrene betales på forfall, iflg. Eiendomsskatteloven §25.
Ved medhold i klagen, betales tilgodehavende tilbake, mens tilleggsbeløp vil bli innkrevd ved neste faktura.