"Redde, varsle, slokke" er en enkel huskeregel for hvordan du bør opptre ved brann. Hva som er riktig rekkefølge kan variere fra situasjon til situasjon, og fra person til person. Dette er noe du må vurdere der og da hvis brann oppstår. Du må selv avgjøre i hvilken rekkefølge du skal gjennomføre disse punktene, ut i fra din vurdering av situasjonen.

Redde

Sørg for å varsle alle som oppholder seg i huset. Hjelp hverandre ut til møteplassen, som dere har blitt enige om på forhånd. Sjekk at alle har kommet seg ut.

Varsle

• Varsle brannvesenet på nødnummer 110
• Oppgi nøyaktig adresse
• Legg ikke på før du har fått beskjed om at du kan gjøre det. Brannvesenet er på vei allerede mens du snakker.

Slukke

Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slokke. Utsett ikke deg selv eller andre for stor fare. Husk at røyken er svært giftig.

Ta imot og orienter brannvesenet om situasjonen når de kommer. Gi straks beskjed dersom noen mennesker ikke har klart å komme seg ut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å redde eventuelle kjæledyr og personlige eiendeler. Overlat dette til brannvesenet.

Å forebygge brann vil si å finne og fjerne brannkilder før brann oppstår. Å begrense brann er å gjøre tiltak for at konsekvensene blir minst mulig om brann likevel skulle oppstå.

De vanligste brannårsakene

Den vanligste brannårsaken er uforsiktighet og uvitenhet med bar ild og elektriske artikler. De aller fleste branner skyldes menneskelig svikt, gjerne som følge av glemsel, uoppmerksomhet, uforsiktighet, slurv eller mangel på kunnskap. Nedenfor er noen enkle råd for hvordan en kan forebygge brann hjemme hos seg selv.

Seriekoblet røykvarslere

Røykvarsleren er en billig livsforsikring. Halvparten av alle dødsbranner skjer i boliger der røykvarsleren ikke virker. Alle husstander i Norge er påbudt å ha minst en røykvarsler montert, samt slokkeutstyr. Sømna Brannvesen anbefaler seriekoblede røykvarslere. Piper røykvarsleren en plass - piper den samtidig i resten av huset. Tidlig varsling er viktig. Vær også trygg på at brannslukkeren virker. Bytt batteri en gang i året og test røykvarsleren jevnlig.

Elektrisk utstyr

Teknisk og feil bruk av elekstrisk utstyr er en av de vanligste brannårsakene i norske hjem. Er du trygg på det elektriske utstyret i hjemmet ditt? Vet du hvordan det skal brukes? Hvor mye tåler det elektriske anlegget i huset ditt? Det er huseiers ansvar å sørge for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand og tåler den belastningen det utsettes for. Ta kontakt med en godkjent elektriker-montør som sjekker og eventuelt fikser det elektriske i boligen.

Spesielle behov

Noen har en tendens til å bli glemsk med årene. I 2010 ble det innført at alle kjøkkenanlegg skal ha komfyrvakt, som betyr at komfyren slår seg av selv hvis den ikke brukes på en stund. Dette kan ettermonteres for de som har kjøkkenanlegg fra før 2010. Brannvesenet anbefaler også å bruke timere på elektrisk utstyr som brukes ofte. I stedet for å trekke ut kontakten hver gang du brygger deg en kopp kaffe, kan du stille en timer som automatisk slår av kaffetrakteren etter en gitt tid.

Planlegging

Hva gjør du hvis det brenner? Hvor er slokkemidlene? Fungerer de? Er de lett tilgjengelig? Hvordan kommer du deg ut fra andre etasje dersom det skulle begynne å brenne midt på natten? De som bor i samme husstand bør planlegge hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne. Bli også enig om et møtested på utsiden av huset i tilfelle evakuering. Tenk igjennom disse tingene på forhånd.

Snakk med feieren

Feieren kan mye om brannsikkerhet. Bruk feier-besøkene nyttig. Hvis du bestiller montør til å sjekke det elektriske (se tips 2), er det også lurt å snakke med montøren om brannsikkerhet mens han er der. På denne måten får du tips tilpasset din bolig.

Vær observant

Vær forsiktig med tingene du bruker. Det er ikke lurt å ha en haug med skjøteledninger og varme kontakter. Vær oppmerksom og ikke gå fra stearinlys. Heller ikke lag nattmat etter en fuktig kveld på byen - mange branner har startet slik.

Hvis det brenner

"Redde, varsle, slukke" er en enkel huskeregel for hvordan du bør opptre ved brann. Hva som er riktig rekkefølge kan variere fra situasjon til situasjon, og fra person til person. Dette er noe du må vurdere der og da hvis brann oppstår. Du må selv avgjøre i hvilken rekkefølge du skal gjennomføre disse punktene, ut i fra din vurdering av situasjonen.

REDDE

Sørg for å varsle alle som oppholder seg i huset. Hjelp hverandre ut til møteplassen, som dere har blitt enige om på forhånd. Sjekk at alle har kommet seg ut.

VARSLE

• Varsle brannvesenet på nødnummer 110
• Oppgi nøyaktig adresse
• Legg ikke på før du har fått beskjed om at du kan gjøre det. Brannvesenet er på vei allerede mens du snakker.

SLUKKE

Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slukke. Utsett ikke deg selv eller andre for stor fare. Husk at røyken er svært giftig.

Ta imot og orienter brannvesenet om situasjonen når de kommer. Gi straks beskjed dersom noen mennesker ikke har klart å komme seg ut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å redde eventuelle kjæledyr og personlige eiendeler. Overlat dette til brannvesenet.

Vedfyring er en hyggelig måte å varme opp boligen på, men det krever også at boligeierne tenker sikkerhet.

For å unngå brann er det viktig at skorsteiner og ildsteder er i orden og brukes riktig.

• Fyr riktig!
• Ikke fyr for hardt
• Bruk tørr ved
• Gi ildstedet nok luft
• Ikke overfyll ovnen med ved. Ha heller små, hurtige ilegg. På den måten unngår du å overbelaste ovnen, og det blir lettere å regulere varmen

God forbrenning krever mye luft. Fylles ovnen med ved og det samtidig fyres med trekkventilene mest mulig gjenskrudd, dannes det beksot i skorsteinen. Denne beksoten kan føre til pipebrann.

Pass på det elektriske anlegget

I kaldt vær brukes mer strøm til oppvarming. Dermed øker også faren for at anlegget overbelastes, noe som kan føre til brann. Det er huseiers ansvar å sørge for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand og tåler den belastningen det utsettes for.

Elektrisk oppvarming

Ikke alle har ved - eller gassovn hjemme, da må man ty til alternative, gjerne elektriske løsninger. Her er det flere ting som er viktige å passe på:

• Pass på at ovnene ikke blir tildekket. Enten det er vedovn eller elektrisk ovn.
• Har du en flyttbar ovn bør du holde denne under ekstra oppsikt. Dyr og barn kan lett flytte på slike ovner, bevisst eller ubevisst.
• Slå også av slike ovner om natten
• Ikke bruk skjøteledning. Elektriske varmeovner skal kobles direkte i kontakten

Gjør det til en vane å ta en liten sjekkrunde før du legger deg om kvelden. Se til at ovner og lys er slått av og ikke tildekket. Pass også på at røykvarslere og slokkeutstyr fungerer. Det er om natten man er mest sårbar for brann.

De fleste barn synes brann er skremmende. Likevel synes mange barn at ild er spennende. Dessverre fører barns lek med ild hvert år til mange branner i både boliger, andre bygninger og i skog og mark.

Barna lærer om brann og brannvern allerede fra de går i barnehagen. Her legges det mye vekt på at det ikke er lov å leke med fyrstikker og lighter. Man forsøker å vinkle det på en positiv måte ved å si at det er de voksne som har ansvar for alt som har med ild å gjøre. Barna lærer at de må gi beskjed til en voksen hvis de finner fyrstikker eller en lighter. Det er viktig å tidlig få inn at man skal ha respekt for ild.

Her er noen generelle råd til foreldre med små barn:

Fyrstikker/lightere oppbevares utilgjengelig for barn.

Det aller viktigste er at foreldre tar ansvar og oppbevarer fyrstikker og lightere på steder som er utilgjengelig for barn.

Voksne har ansvar for ild

Mange barn spør ofte om å få "hjelpe til" med å tenne f.eks. stearinlys. Foreldre må sette en klar grense for hva barn har lov til å gjøre. Hovedregelen er at det er voksne som skal ta seg av alt som har med ild å gjøre.

Snakk med barna om ild

Bruk naturlige anledninger, f.eks. tenning av stearinlys, til å snakke med barna om ild. Fortell at ild kan være både nyttig og koselig. Det er først når vi mister kontrollen på ilden at den blir farlig og kan gjøre store ødeleggelser. Derfor er det de voksne som skal ta seg av alt som har med ild å gjøre.

Brann i tunnel er potensielt svært farlig. Hva gjør du dersom du ser flammer eller møter røyk i en tunnel?
Her er noen råd for hvordan du oppfører deg dersom det begynner å brenne i tunnelen du befinner deg i:

Generelle regler ved brann eller røyk i en tunell

• Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller røde lys
• Bruk nødtelefonene, ikke mobiltelefon. Operatørene på Vegtrafikksentralen vil kunne se hvilken tunnel og hvor i tunnelen du befinner deg ved hjelp av styringssystemet sitt, og kan koordinere utrykning og annen hjelp. De vil også stenge tunnelen og stanse trafikken
• Bruk brannslokkingsapparatene i tunnelen ved brann. Dette fører til at brannalarmen utløses på Vegtrafikksentralen og tunnelen stenges

I en ett-løpstunnel der trafikken går i begge retninger

• Vurder situasjonen, om mulig kjør ut av tunnelen. Om nødvendig snu og kjør tilbake. Får du beskjed om å snu må du alltid snu
• Varsle møtende trafikk
• Når du kommer ut, varsle Vegtrafikksentralen om situasjonen gjennom nødtelefon
• Vurderer du situasjonen som for farlig for å snu og kjøre ut, forlat bilen på siden av veien med nødblink på, og kom deg til utgangen. Ved nødstasjonene er det skilt som viser avstand til utgangene

I en to-løpstunnel der all trafikk går i samme retning i hvert løp

• Ikke snu, dette medfører fare
• Forlat bilen og kom deg til nærmeste nødutgang
• Varsle via nødtelefon
• Nødutgangen leder inn i en gang som går i mellom de to tunnelløpene. Vær forsiktig når du går inn i det andre løpet

Før du tenner opp ild utendørs er det lurt å ta hensyn til skogbrannfareindeksen til Meteorologisk Institutt på yr.no, før du tenner opp.   ​
 

• Tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende vegetasjon og bebyggelse, vindretning og vindstyrke
• Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten
• Unngå å brenne materiale som gir gnister (papir, bartre, lyng og lignende) med fare for brannspredning over store avstander
• Hold oppsyn med bålet så lenge det er tent
• Forlat aldri bålet før du er helt sikker på at det er skikkelig slukket med store mengder vann eller andre egnede slukkemidler

Husk forøvrig det generelle bålforbudet fra 15. april til 15. september. I dette tidsrommet er det ikke lov til å gjøre opp ild i utmark. Dette gjelder også engangsgriller.

Felles for all grilling

• All grilling skal foregå utendørs
• Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill
• Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm
• For mye alkohol og grilling hører ikke sammen
• Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig

Engangsgrill/kullgrill

• Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden
• Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill
• Vær varsom ved opptenning av grillen
• Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann
• Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk

Gassgrill

• Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt
• Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet
• Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt
• Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer
• Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted