De grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid er:

• ”helse i alt vi gjør”
• utjevning av sosiale forskjeller
• bærekraft
• føre var
• medvirkning

Systematisk og kunnskapsbasert

Folkehelseloven trådte i kraft i 2012. Med den nye loven er ansvaret for folkehelsen flyttet fra kommunehelsetjenesten til kommunen som helhet. Det vil si at alle enheter i kommunen har ansvaret for folkehelsen og skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale forskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Forebygge mer for å behandle mindre

En samfunnsutvikling som fremmer folkehelse tydeliggjør at det må gjøres noe med de ulike påvirkningsfaktorene som er i samfunnet og som kan ha innvirkning på helsen. Hensikten er ikke å sette i verk tiltak og ”reparere” etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. Kommunen skal tenke folkehelse, forebygging og helsefremmende tiltak i all planlegging.

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer

Folkehelseloven krever at kommunen skal ha nødvendig oversikt over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Gjennom oversiktsarbeidet skal kommunene identifisere sine folkehelseutfordringer. Oversiktsdokumentet skal gi en helhetlig oversikt som danner grunnlaget for arbeidet med utformingen av den kommunale planstrategien og for langsiktige mål og strategier i folkehelsearbeidet. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

I den kommunale planstrategien finner du en oppsummering over utfordringer knyttet til folkehelse og levekår i Sømna 2017.

Vil du lese hele kunnskapsgrunnlaget til Sømna kommune for 2017 finner du dette her:

Systematisk arbeidsform

Folkehelseloven legger opp til en systematisk arbeidsform som innebærer oversikt over folkehelsesituasjonen, planforankring av mål, utarbeidelse av tiltak og evaluering av kommunens folkehelsearbeid på lang og kort sikt.

I kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 er det utarbeidet flere mål og strategier for å møte kommunens utfordringer innen folkehelse.

Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune

Siden 2009 har kommunen hatt samarbeidsavtale med fylkeskommunen om folkehelsearbeid. Den siste avtalen gjelder fra 2014-2017. Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet. Fylkestinget vedtok i desember 2017 at de ønsker å inngå ny avtale med kommunen i 2018. Innholdet i ny avtale skal utformes i starten av 2018 og vedtas av kommunestyret.

I dagens samarbeidsavtale har vi følgende resultatmål:

• Kommunen vektlegger flerkulturell tilrettelegging i alle tiltak for å fremme gode levevaner og levekår
• Helsefremmende barnehager og skoler innen 2018
• Kunnskapsgrunnlaget (løpende oversiktsarbeid over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer)
• Frisklivssentral
• Styrke arbeidet med å etablere bostedsnære fysiske- og sosiale aktivitetstiltak (stier, turveier osv.)
• Fremme aktiv transport til og fra arbeid, skole. Målet er at halvparten av befolkningen skal bruke aktiv transport til og fra arbeid eller skole to ganger eller mer i uken.