Severdig i Sømna


 

NAVNET SØMNA går trolig tilbake til det gammelnorske SØFN, av SVEFN eller det eldre SVEIFN til verbet SVEIFA, som betyr å "sveive, svinge". SVEIFN kan da bety "et sted hvor man snur". Området har antakelig fått dette navnet på grunn av den lune havnen øst for Kvaløya, der båtene søkte ly før de gikk videre.

Motivet i kommunevåpenet er tre sølvfarvede kløver på rød bunn, og symboliserer at jordbruk er hovednæringen i kommunen.

Vennesund handelsbrygge og Kvaløya i Sømna har tradisjoner som strekker seg 3000 år tilbake. Stedet rommer i dag brygge og kafe.

Olavskilden på Vennesund ligger i gangavstand fra Vennesund brygge. Hit kom folk for å drikke av det helbredende vannet.

Skulpturlandskap Nordland er i Sømna representert ved Dorothy Cross og hennes skulptur Hai-Ku-Badekar.

Lyngvær, en øygruppe i havet utenfor Sømna, ligger det en gammel boplass med kombinert fiske- og gårdsbruk. Sentralt på Sør-Kvaløy ligger gården Kvaløygjerdet, et gårdstun med våningshus, stabbur,fjøs, eldhus, smie og sommerfjøs.

bygdetunet i Vik står tolv eldre bygninger hentet fra kommunen, deriblant en husmannsplass, rorbu og forretningsgård, foruten en rekke eldre bruksgjenstander.

I Vik står den nygotiske Sømna kirke fra 1876 Rett nord for Vik ligger tusenårsstedet i Sømna: den gamle kirkehaugen der det i dag er satt opp en stein med inngravert bibelord.

Steinkaia i Innermarka ved Hombornes representerer et spesielt kaianlegg, da det er lagd ved hjelp av hånd- og oksekraft med stein fra stedet. Anlegget er Alf Indremarks livsverk, og ble påbegynt på 1950-tallet. En samling steinskulpturer ikke langt fra kaia hører også til anlegget.

Fra Hombornes og østover ut i fjorden ligger Ursholman, hvor det er registrert om lag 50 kulturminner: røyser, murer, varder og stein som varsler om at det har vært aktivitet her i lang tid.

Ved Mardalsfjell forbi Sømnes gård ligger Triborgen, som er en stor strandvoll med rullesteiner, ca. 40-50 moh. Sagnet sier at en gullskatt skal være nedgravd her. Skatten skal være så stor at den kan fø hele Norges befolkning i 30 år. Ingen skatt er ennå dukket opp.

I en myr på Vestaberg ble i sin tid Norges nest eldste sko funnet; en lærsko datert til ca. 300 f.Kr. Skoen befinner seg i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Norges nest eldste sko 

Norges nest eldste sko Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

 

 




Sist oppdatert den 29.jan.2016


Tips en venn Skriv ut