Miljøundersøkelse 2008 av tilstand i Gjerdevatnet


Rapporten fra NIVA; Gjerdevatn i Sømna Miljøundersøkelse 2008, foreligger nå. Gjerdevatnet naturreservat ble opprettet ved kgl.res.av 19.desember 1997.


 

Gjerdevatnet naturreservat ble opprettet ved kgl.res. av 19. desember 1997. Gjerdevatn er fredet på grunn av den spesielle våtmarkstypen med sjøsivaks (Schoenoplectus lacustris) og takrør (Phragmites australis), og den betydningen området har som fuglebiotop.

NIVA foretok en miljøundersokelse av Gjerdevatnet i Sømna kommune høsten 2008. Formålet var å vurdere status mht. tilgroing og mulige årsaker til denne, gi en enkel beskrivelse av eutrofisituasjonen, vurdere mulige effekter av en oppdyrking av arealer nær innsjøen og om dette ville kunne true verneformålet. Resultatene viser at vannvegetasjonen i Gjerdevatn er i god status i dag, og viser ingen eutrofi-belastning.

I rapporten påpekes det at en oppdyrking og drenering av myrområdet sør for Gjerdevatnet vil kunne føre til økt tilførsel av finpartikler via innløpsbekken og ut i innsjøen, både i anleggsperioden, men også senere i perioder med store nedbørmengder. Dette vil gi økt tilgrunning av særlig det vestre området av Gjerdevatn, og dermed muligheter for en økt tilgroing av vannvegetasjon. Det blir derfor viktig at de nye oppdyrkede arealene profileres slik at avrenningen samles opp og ledes bort i et åpent grøftesystem som så drenerer mot vest til tilløpsbekken.

En bør også vurdere aktuelle driftsmåter knyttet til bruken av disse nydyrkede områdene for å hindre erosjon og avrenning av partikkelholdig materiale som ofte også er rikt på naringssalter. I rapporten rådes det til å etablere en sedimentfelle med våtmarksfiltre i tilløpsbekken til Gjerdevann nedstrøms de oppdyrkede arealene, for å fange opp partikler og næringssalter. Gjøres dette konkluderer rapporten med at en nydyrkning slik som planene foreligger vil kunne gjennomføres uten at miljøtilstanden endres vesentlig. Gjøres dette samtidig med at arealene opparbeides skulle dette kunne gjøres kostnadseffektivitet.

Vi viser spesielt til kapittel 3.2.5 i rapporten; Effekter av foreslått nydyrking, der tiltak som anbefales er beskrevet og betydningen av disse for tilstanden i vannet. Dersom rådene som er gitt blir fulgt, har Fylkesmannen ingen spesielle innvendinger mot at arealet inntil reservatgrensen blir dyrket opp.

Vi ønsker å motta en beskrivelse av prosjektet etter at tiltaket er utført.

Generelt ser vi på myr som et viktig karbonlager og mener det er uheldig av klimahensyn å nydyrke myr. Ved drenering og lufttilgang til myr vil store mengder karbon brytes ned og gi C02-utslipp til luft (jf St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen).

Med hilsen
Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelinga 
Gunnar Rofstad - seksjonsleder
Hilde Ely-Aastrup - rådgiver

 




Sist oppdatert den 29.jan.2016


Tips en venn Skriv ut